Alvoret med antibiotika resistens

Bakterienes gode og farlige sider

Antibiotikaresistens truer grunnlaget for moderne medisin. Professor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge forklarte hvordan resistens oppstår,

hvorfor utviklingen må tas på alvor, og hva helsevesenet og hver enkelt kan gjøre.

Klein innledet med å understreke at de fleste mikrober er ufarlige eller nyttige. Enkelte bakterier kan likevel gi alvorlig sykdom når de havner på feil sted eller møter et svekket immunforsvar.

Antibiotika virker mot bakterier, ikke virus. Unødvendig eller langvarig behandling gir bakteriene bedre mulighet til å utvikle og spre resistens. Det er bakteriene – ikke menneskene – som blir resistente.

Resistens kan gjøre vanlige infeksjoner vanskelige å behandle og samtidig true kirurgi, kreftbehandling, intensivbehandling og transplantasjoner. Utviklingen av nye antibiotikatyper går sakte, mens bakteriene raskt tilpasser seg nye midler. Problemet er globalt og påvirkes av antibiotikabruk i helsetjenesten, landbruket og akvakulturen, i tillegg til utslipp fra legemiddelproduksjon og internasjonale reiser.

Norge har fortsatt lav antibiotikabruk og lite resistens sammenlignet med mange andre land, men utviklingen har gått i feil retning etter pandemien. Klein viste til forskning fra sykehjem i Vestfold der kortere antibiotikakurer ved alvorlig urinveisinfeksjon virket like godt som lengre behandling, men ga mindre resistens.

Avslutningsvis fremhevet Klein at antibiotika skal brukes riktig – ikke nødvendigvis minst mulig. Han anbefalte god håndhygiene, vaksinasjon og å informere helsepersonell om sykehusopphold i utlandet. Ubrukte medisiner bør leveres til apotek, og pasienter bør spørre om antibiotika er nødvendig og hvor lenge behandlingen bør vare.

Referent: C. Bugge